Blogginnlegg nr. 2

Fortellermåten så langt i boka er litt spesiell. 
Det meste jeg leser er fra Erica Falcks synspunkt. Men det er flere ganger at jeg leser fra andre personers synspunkt. Personer som jeg både vet hvem er, og personer som jeg ikke vet hvem er. 

Handlingen i boken er kronologisk, bortsett fra i starten av hvert kapittel, der det er et avsnitt fra en ukjent persons synspunkt, som er et tilbakeblikk.
Teksten inneholder endel skildring, men også blanding mellom scene og referat.
Erica Falck bruker skildring mye, spesielt når hun møter nye personer.

Jeg synes så langt boken er veldig spennende, og lurer veldig på hvem morderen til den drepte jenta er...

Isprinsessen

Da har jeg begynt på enda en ny bok. Jeg syntes "Crux" kaller London var så tung å lese, så jeg bestemte meg for å bytte bok. Valget falt på Isprinsessen av Camilla Läckberg. 

Camilla Läckberg er født 30. august 1974 i Fjällbacka i Sverige, og bor nå i Stockholm med kjæreste og barn. I krimromanene hun har skrevet, er handlingen lagt til Fjällbacka. Camilla Läckberg debuterte som kriminalforfatter med Isprinsessen i 2003, og har etter det gitt ut flere bøker som handler om forfatteren Erica Falck. Camilla har toppet den svenske bestselgerlisten, og bøkene hennes er solgt i mer enn 2 millioner eksemplarer bare i Sverige. 

Isprinsessen er en kriminalroman. Den handler forfatteren Erica Falck, som er i hjembygden sin Fjällbacka, for å gjøre opp boet etter sine avdøde foreldre. Mens hun er der, finner hun sin bestevenninne fra barndommen, død.

35 år gamle Erica er hovedpersonen i boka. Store deler av det jeg leser, omhandler henne. Når jeg møter Erica i boka, virker hun litt ensom. Hun har nettopp mistet begge foreldrene sine, og søsteren har sin egen familie å ta hånd om. Hun er nysgjerrig og smart, og når bestevenninnen fra barndommen plutselig er død, ønsker hun å finne ut av hva som har skjedd, samtidig som hun får inspirasjon til sin neste bok.

"Crux" kaller London

Nå har jeg begynt på en ny bok. Boka heter "Crux" kaller London, og ble utgitt i 1985.
Den er skrevet av den norske forfatteren Tor Jacobsen. Han ble født 14. desember 1930 i Mo i Rana og her er han vokst opp.

"Crux" kaller London historien om illegale radiostasjoner på kysten av Helgeland og Namdal under 2. verdenskrig. Boka er også beretningen om fiskerne og småbrukerne som ble trukket inn i et spill der livene deres var innsatsen.

Jeg synes boken er litt vanskelig å lese fordi det skjer så mye forskjellig, med så mange forskjellige mennesker. Og jeg er ikke kommet så veldig langt i boka heller, så det har ikke enda kommet fram noen hovedpersoner. Men det er noen personer vi har fått møtt mer enn andre, så jeg kan fortelle litt om en av dem.
Det er en ung mann på 19 år som heter Erling og som merker krigen komme. Han ønsker å kjempe mot tyskerne. Han blir etter hvert hentet over til London, hvor han skal bli trent opp til å bli agent og spion. Han har lyst til å bli en av de som får ansvaret for en radiostasjon på Helgelandskysten.

Siste blogginnlegg

Nå har jeg lest ferdig boka, og dette er siste blogginnlegget. Boka ble aldri noe mer spennende. Den endte med at Anne og familien ble oppdaget i gjemmestedet sitt. Anne skrev det siste dagbokinnlegget 1. august 1944, og den 4. august ble hun og familien arrestert av det "grønne politiet". De ble sendt til tilintetgjøringsleiren Auschwitz i Polen. Der døde alle utenom Otto Frank, faren til Anne.

Anne hadde skrevet dagboken bare for sin egen del fram til våren 1944. Da hørte hun den nederlandske undervisningsministeren, Bolkenstein, tale i radioen fra London. Da sa han at etter krigen skulle alle vitneprovene og lidelsene til det nederlandske folket under den tyske okkupasjonen samles og utgis. Som eksempler nevnte han blant annet dagbøker. Talen hans gjorde så inntrykk på Anne Frank at hun bestemte seg for å utgi en bok etter krigen. Dagboka hennes skulle være grunnlaget for den. Da hun arrestert, ble boka igjen i gjemmestedet, og en av de som hadde vært Frank-familiens hjelpere under krigen tok vare på den. Hun ga den ulest til Otto Frank etter krigen, når det var sikkert at Anne ikke levde lengre. Otto Frank besluttet seg for å utgi datterens nedtegnelser som bok, for å oppfylle hennes ønske.

Av å lese boka følte jeg at jeg fikk et bedre innblikk i hvordan noen jøder hadde det under krigen. Anne hadde det jo bedre enn mange jøder under krigen. Hun sa til seg selv at hun var heldig som hadde et slikt gjemmested. Selv om det ikke var det største og flotteste gjemmestedet, følte hun seg trygg der, og hun var med familien sin.

Jeg synes bloggprosjektet har vært interessant, men også litt kjedelig. Jeg fikk prøve blogging, som jeg ikke har prøvd før. Men det er ikke noe jeg kunne gjort til vanlig. Å skrive om boka har vært helt greit. Litt kjedelig siden jeg ikke synes boka var så spennende. Siden jeg ikke leser så mye til vanlig lengre, så jeg tror ikke at jeg ville ha lest boka hvis det ikke hadde vært for bloggprosjektet. Nå har jeg bare en framføring om boken å gjøre ferdig, så kan jeg ta ferie. Det blir herlig.

I dekning

Siden sist jeg skrev noe her på bloggen, har det jeg har lest vært litt kjedelig egentlig. Det har liksom ikke skjedd noe ordentlig spennende enda.

Det jeg har lest siden sist er at Anne og familien fortsatt er i dekning, og der bor de sammen med noen bekjente. De bor i lagerbygningen på arbeidet til Annes far. Det er bare noen få personer som vet at de skjuler seg der, og ingen flere kan få vite om det. Derfor må de være veldig stille der, slik at ikke de som arbeider der hører de. Om dagene gjør Anne mye forskjellig. Hun gjør skolearbeid, leser bøker, lager mat, tenker mye, og gjør gymnastikk. Anne og familien hører på radioen for å få med seg nyheter utenfra om krigen, og de hører fæle historier om at jøder blir gasset ihjel. De tenker på vennene sine, som sannsynligvis er tatt av tyskerne, og er redd for hva som kommer til å skje med de selv. Kommer de til å bli oppdaget eller har de funnet et godt nok skjulested?

Den personen som har gjort mest inntrykk på meg er vell Anne. Det er jo hun som er hovedpersonen i boka, og jeg leser jo boka ut i fra hennes ståsted. Jeg synes Anne virker som en veldig smart jente. Hun beskriver seg selv som en skikkelig skravlebøtte, og hun liker å underholde. Hun er veldig sta, og føler seg veldig voksen. Hun gråter mye, og føler seg veldig ensom. Hun begynner etterhvert å misslike moren og søsteren mer og mer, og resten av folkene hun bor sammen med. Den eneste hun er virkelig glad i, er faren sin.

Spennende

Nå har jeg kommet et stykke på vei i boka. Jeg synes den er bra, men litt spesiell å lese, fordi jeg leser på en måte rett fra dagboka hennes. Den har ingen kapittel eller noe sånt. Den består bare av "dagbokinnlegg", hvor forfatteren forteller om tanker, følelser og ting som skjer.

Hittil i boka har jeg fått et innblikk i Anne Franks liv, og blitt bedre kjent med hennes familie og venner. Jeg har akkurat kommet til at Anne og familien er nødt til å gå i dekning. De er nødt til å gå i dekning fordi Annes søster har fått innkallelse av tyskerne.

Så langt synes jeg boka er spennende, og vanskelig å legge ifra seg!

Anne Franks dagbok

Jeg har valgt å lese boken Anne Franks dagbok.

Grunnen til at jeg har valgt denne boken er fordi søsteren min foreslo den for meg, og jeg har hørt mye bra om den.

Boken er skrevet av Anne Frank, som var en ung jødisk jente under andre verdenskrig. I boken har hun skrevet om de to årene hun og hennes nærmeste levde i dekning for nazistene.

Boken ser spennende ut, og jeg gleder meg til å lese den!