Nå har jeg lest ferdig boka, og dette er siste blogginnlegget. Boka ble aldri noe mer spennende. Den endte med at Anne og familien ble oppdaget i gjemmestedet sitt. Anne skrev det siste dagbokinnlegget 1. august 1944, og den 4. august ble hun og familien arrestert av det "grønne politiet". De ble sendt til tilintetgjøringsleiren Auschwitz i Polen. Der døde alle utenom Otto Frank, faren til Anne.
Anne hadde skrevet dagboken bare for sin egen del fram til våren 1944. Da hørte hun den nederlandske undervisningsministeren, Bolkenstein, tale i radioen fra London. Da sa han at etter krigen skulle alle vitneprovene og lidelsene til det nederlandske folket under den tyske okkupasjonen samles og utgis. Som eksempler nevnte han blant annet dagbøker. Talen hans gjorde så inntrykk på Anne Frank at hun bestemte seg for å utgi en bok etter krigen. Dagboka hennes skulle være grunnlaget for den. Da hun arrestert, ble boka igjen i gjemmestedet, og en av de som hadde vært Frank-familiens hjelpere under krigen tok vare på den. Hun ga den ulest til Otto Frank etter krigen, når det var sikkert at Anne ikke levde lengre. Otto Frank besluttet seg for å utgi datterens nedtegnelser som bok, for å oppfylle hennes ønske.
Av å lese boka følte jeg at jeg fikk et bedre innblikk i hvordan noen jøder hadde det under krigen. Anne hadde det jo bedre enn mange jøder under krigen. Hun sa til seg selv at hun var heldig som hadde et slikt gjemmested. Selv om det ikke var det største og flotteste gjemmestedet, følte hun seg trygg der, og hun var med familien sin.
Jeg synes bloggprosjektet har vært interessant, men også litt kjedelig. Jeg fikk prøve blogging, som jeg ikke har prøvd før. Men det er ikke noe jeg kunne gjort til vanlig. Å skrive om boka har vært helt greit. Litt kjedelig siden jeg ikke synes boka var så spennende. Siden jeg ikke leser så mye til vanlig lengre, så jeg tror ikke at jeg ville ha lest boka hvis det ikke hadde vært for bloggprosjektet. Nå har jeg bare en framføring om boken å gjøre ferdig, så kan jeg ta ferie. Det blir herlig.
fredag 12. desember 2014
torsdag 6. november 2014
I dekning
Siden sist jeg skrev noe her på bloggen, har det jeg har lest vært litt kjedelig egentlig. Det har liksom ikke skjedd noe ordentlig spennende enda.
Det jeg har lest siden sist er at Anne og familien fortsatt er i dekning, og der bor de sammen med noen bekjente. De bor i lagerbygningen på arbeidet til Annes far. Det er bare noen få personer som vet at de skjuler seg der, og ingen flere kan få vite om det. Derfor må de være veldig stille der, slik at ikke de som arbeider der hører de. Om dagene gjør Anne mye forskjellig. Hun gjør skolearbeid, leser bøker, lager mat, tenker mye, og gjør gymnastikk. Anne og familien hører på radioen for å få med seg nyheter utenfra om krigen, og de hører fæle historier om at jøder blir gasset ihjel. De tenker på vennene sine, som sannsynligvis er tatt av tyskerne, og er redd for hva som kommer til å skje med de selv. Kommer de til å bli oppdaget eller har de funnet et godt nok skjulested?
Den personen som har gjort mest inntrykk på meg er vell Anne. Det er jo hun som er hovedpersonen i boka, og jeg leser jo boka ut i fra hennes ståsted. Jeg synes Anne virker som en veldig smart jente. Hun beskriver seg selv som en skikkelig skravlebøtte, og hun liker å underholde. Hun er veldig sta, og føler seg veldig voksen. Hun gråter mye, og føler seg veldig ensom. Hun begynner etterhvert å misslike moren og søsteren mer og mer, og resten av folkene hun bor sammen med. Den eneste hun er virkelig glad i, er faren sin.
Det jeg har lest siden sist er at Anne og familien fortsatt er i dekning, og der bor de sammen med noen bekjente. De bor i lagerbygningen på arbeidet til Annes far. Det er bare noen få personer som vet at de skjuler seg der, og ingen flere kan få vite om det. Derfor må de være veldig stille der, slik at ikke de som arbeider der hører de. Om dagene gjør Anne mye forskjellig. Hun gjør skolearbeid, leser bøker, lager mat, tenker mye, og gjør gymnastikk. Anne og familien hører på radioen for å få med seg nyheter utenfra om krigen, og de hører fæle historier om at jøder blir gasset ihjel. De tenker på vennene sine, som sannsynligvis er tatt av tyskerne, og er redd for hva som kommer til å skje med de selv. Kommer de til å bli oppdaget eller har de funnet et godt nok skjulested?
Den personen som har gjort mest inntrykk på meg er vell Anne. Det er jo hun som er hovedpersonen i boka, og jeg leser jo boka ut i fra hennes ståsted. Jeg synes Anne virker som en veldig smart jente. Hun beskriver seg selv som en skikkelig skravlebøtte, og hun liker å underholde. Hun er veldig sta, og føler seg veldig voksen. Hun gråter mye, og føler seg veldig ensom. Hun begynner etterhvert å misslike moren og søsteren mer og mer, og resten av folkene hun bor sammen med. Den eneste hun er virkelig glad i, er faren sin.
søndag 5. oktober 2014
Spennende
Nå har jeg kommet et stykke på vei i boka. Jeg synes den er bra, men litt spesiell å lese, fordi jeg leser på en måte rett fra dagboka hennes. Den har ingen kapittel eller noe sånt. Den består bare av "dagbokinnlegg", hvor forfatteren forteller om tanker, følelser og ting som skjer.
Hittil i boka har jeg fått et innblikk i Anne Franks liv, og blitt bedre kjent med hennes familie og venner. Jeg har akkurat kommet til at Anne og familien er nødt til å gå i dekning. De er nødt til å gå i dekning fordi Annes søster har fått innkallelse av tyskerne.
Hittil i boka har jeg fått et innblikk i Anne Franks liv, og blitt bedre kjent med hennes familie og venner. Jeg har akkurat kommet til at Anne og familien er nødt til å gå i dekning. De er nødt til å gå i dekning fordi Annes søster har fått innkallelse av tyskerne.
Så langt synes jeg boka er spennende, og vanskelig å legge ifra seg!
søndag 21. september 2014
Anne Franks dagbok
Jeg har valgt å lese boken Anne Franks dagbok.
Grunnen til at jeg har valgt denne boken er fordi søsteren min foreslo den for meg, og jeg har hørt mye bra om den.
Boken er skrevet av Anne Frank, som var en ung jødisk jente under andre verdenskrig. I boken har hun skrevet om de to årene hun og hennes nærmeste levde i dekning for nazistene.
Boken ser spennende ut, og jeg gleder meg til å lese den!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
